Birgitta av Sverige (Birgitta Birgersdotter, 1302/03-1373) og hennes yngre samtidige, Catherine av Siena (Caterina Benincasa, 1347-1380), utgjør et av de mest betydningsfulle og innflytelsesrike kvinnelige duoene i europeisk historie. Begge oppnådde en hellig status i løpet av sine liv, samtidig som de fungerte som karismatiske ledere for en stor gruppe tilhengere, bestående av både geistlige og mektige sekulære menn og kvinner. De tilhører også en eksklusiv gruppe kvinner fra Trecento, som etterlot seg et betydelig kildemateriale av skriftlige arbeider, som ble bredt distribuert både på deres opprinnelsesspråk og i oversettelser. Kopier av Birgittas 'Liber celestis revelacionum' (Himmelske åpenbaringer) og samlinger av Catherines brev ('Le lettere'), bønner ('Le orazioni') samt hennes teologiske verk, 'Il Dialogo della divina Provvidenza' (Dialogen om den guddommelige forsyn) fant veien til kloster-, konge- og humanistbibliotek over hele Europa. Etter deres død strebet Birgittas og Catherines respektive støttespillere etter å formelt anerkjenne dem som helgener.
