I boken "Scientific Realism and Human Emancipation" bygger Roy Bhaskar videre på sine tidligere verk, "A Realist Theory of Science" og "The Possibility of Naturalism", for å etablere en forståelse av samfunnsvitenskap som en forklarende - og dermed frigjørende - kritikk. Boken begynner med en vurdering av den nåværende stillstanden i vitenskapelige diskusjoner, som Bhaskar argumenterer stammer fra en utilstrekkelig kritikk av positivismen. Deretter gir han en systematisk fremstilling av vitenskapelig realisme i form av transcendent realisme, og fremhever hvordan vitenskapen forklarer en strukturert, differensiert og foranderlig verden. Når det gjelder det sosiale området, argumenterer boken for at den sosiale orden er betinget av og oppstår fra naturen. Gjennom å fremme en kritisk naturalisme, viser forfatteren hvordan en transformasjonsmodell for sosial aktivitet, kombinert med oppfatningen av samfunnsvitenskapen som en forklarende kritikk, løser de splittelser og dualismer som plager tradisjonell teori.
