Denne boken tilbyr en ny tilnærming til analyse av prosessene rundt sekurisering, og gir oss dypere innsikt i hvordan sikkerhetsspørsmål oppstår, utvikler seg og til slutt forsvinner. Sekuriseringsteori har på kort tid blitt en nøkkelkomponent innen sikkerhetsstudier og internasjonale relasjoner, og dette verket representerer et pionerarbeid i å presentere en integrert og grundig oversikt over praksisene knyttet til sekurisering innenfor et sammenhengende rammeverk. For å oppnå dette organiserer boken sekurisering rundt tre sentrale forutsetninger som gjør teorien anvendelig i empiriske studier: publikums sentralitet, gjensidig avhengighet mellom agent og kontekst, samt den strukturerende kraften i det som kalles 'dispositifet'. Disse forutsetningene undersøkes videre gjennom forskjellige metoder, inkludert diskursanalyse, prosesssporing, etnografisk forskning og innholdsanalyse, og blir diskutert i lys av omfattende case-studier. Dette nyskapende verket vil være av stor interesse for studenter innen sekurisering, kritiske sikkerhetsstudier, samt teorier om internasjonale relasjoner og sosiologi.