I "Seduction, Surrender, and Transformation" utforsker Karen J. Maroda hvordan interpersonlig psykoanalyse forplikter terapeuter til å engasjere seg med pasientene på en genuin følelsesmessig måte. Dette skaper muligheter for transformasjon, ikke bare for pasienten, men også for terapeuten, gjennom den analytiske prosessen. Maroda argumenterer for at terapeuten beveger seg fra rollen som 'tolkende observatør' til å bli en 'aktiv deltaker og fasilitator'. Gjennom følelsesladede kommunikasjoner, hjelper terapeuten pasienten med å utvikle grunnleggende selvinnsikt og selvfremtid. Med utgangspunkt i nyere litteratur om affekt, fremhever Maroda betydningen av følelsesmessig kommunikasjon i psykoterapi, særlig ettersom mange pasienter sliter med å håndtere følelser. Fullføringen av affektiv kommunikasjon mellom terapeut og pasient viser seg å være en kritisk del av den terapeutiske prosessen. Gjennom åpne og ærlige følelsesmessige responser samt nøye bruk av pasientinitierte selvavsløringer, skaper terapeuten et rom for dyp personlig utvikling.
