I denne banebrytende boken undersøker antropologer av sanser hvordan kulturer skiller seg fra hverandre når det kommer til deres sansemessige oppfatninger. Boken tar et dypdykk i materielle kulturer og de sosiale praksisene som gir objekter mening, særlig i sammenheng med koloniale og postkoloniale relasjoner. Den utfordrer den privilegerte posisjonen som synet har hatt i analysen av materielle kulturer. Bidragsyterne fremhever at synet bare kan forstås i relasjon til de andre sansene. De reiser dermed spørsmål ved det etablerte vestlige fem-sansmodellen og viser hvordan vår forståelse av materielle kulturer, både i historiske og samtidskontekster, kan omformes når vi inkluderer luktsans, smak, berøring og lyd i forklaringen av hvordan vi skaper mening om objekter.
