Boken "Shi'i Reformation in Iran" tilbyr en ny og dypgående forståelse av den reformistiske diskursen til Shari’at Sangelaji, en fremtredende skikkelse innenfor sjia-islam. Etter den iranske revolusjonen i 1979 ble sjia-islam ofte fremstilt som en ensrettet og radikal politisk bevegelse, men i denne boken argumenterer Ali Rahnema for at det finnes flere nyanser og alternativer innen troen. Sangelaji, en jurist og reformator aktiv fra 1891 til 1944, stilte spørsmål ved etablerte og populære sjia-trosoppfatninger samt den dominerende religiøse autoriteten. Gjennom en grundig analyse av Sangelajis liv, teologiske standpunkter og hans debatter, avdekker Rahnema at diskusjonene om nødvendigheten av reformasjon i sjia-islam er dypt forankret i tradisjonen, snarere enn en motvilje mot endring. Boken utforsker ikke bare Sangelajis skrifter og prekener, men gir også leseren en innsikt i de sentrale religiøse debattene som preget Iran på 1940-tallet, og viser hvordan reformer og trosfornyelse alltid har vært tilstede i sjia-islam.