I denne boken tar Sean Homer for seg Slavoj Žižeks arbeid i en spesifikk politisk kontekst, med fokus på hans politiske inngrep i Balkan. Kritikere har ofte anklaget Žižek for inkonsekvens og motsetninger i sin politikk, en anklage han selv omfavner under paraplyen av 'pragmatisme'. Homer argumenterer for at hans inngrep i Balkan avdekker farene ved denne pragmatismen og hvordan det setter i fare fornyelsen av venstrepolitikken som Žižek etterlyser. Boken vurderer Žižeks politiske intervensjoner i lys av hans selvproklamerte 'grusomt radikale' mål om å forandre verden. Homer hevder at Balkan kan forstås som et symptom på Žižek, et element som ikke passer inn i systemet, men som uttrykker sin sannhet og avdekker det systemet ikke kan anerkjenne om seg selv. I del II utforsker Homer Žižeks radikalisme gjennom hans kritikk av Alain Badiou, hvor han argumenterer for at Badious 'affirmasjonisme' gir et solidere grunnlag for fornyelsen av venstresiden enn Žižeks negative gestur som blir analysert i del I.
