Turisme har tidligere blitt ansett som verdens største industri, samt et verktøy for å fremme fred og global forståelse. Denne sektoren har i stor grad vært med på å forme vår verden. Den nylige COVID-19 krisen har ført til at det har blitt reist krav om en transformasjon av turismen, med et fokus på mer etiske og bærekraftige tiltak. Det var i denne sammenhengen ideene om å 'sosialisere turisme' dukket opp (Higgins-Desbiolles, 2020). Denne redigerte boken bygger videre på denne tankegangen ved å bruke begrepet Sosialisering av Turisme som et bredt konseptuelt hovedpunkt og veiledende begrep for både industrien, aktivister og akademikere som ønsker å revurdere turisme med et fokus på sosial og økologisk rettferdighet. Å sosialisere turisme innebærer å omorientere reise og turisme med utgangspunkt i rettighetene og interessene til lokale folkeslag, samfunn og deres tradisjonelle økologiske og kulturelle kunnskaper. Dette betyr å gjøre turismen til en samfunnsnyttig virksomhet og å ta på alvor ideen om å prioritere sosiale og økologiske hensyn før profitt og vekst, spesielt i lys av hvordan verden nå fremstår etter COVID-19.
