Hva er de sosiale funksjonene til kunst i en tid preget av neoliberal urbanisme? Denne boken utforsker mulighetene kunstneriske praksiser har til å stille spørsmål ved karakteren til bymiljøer og de forskjellige produksjonene av rom. Den går langt utover å definere 'det urbane' som en samling av eksisterende og statiske strukturer. Med en praksisbasert tilnærming tar hvert kapittel for seg case-studier fra hele verden, der både personlige opplevelser og arbeidet til andre kunstnere belyses. Boken avdekker de stadig mer begrensende rammebetingelsene som først og fremst er skapt av kommersielle midler og neoliberale systemer, men forfatteren er samtidig optimistisk med tanke på kunstneriske praksisers evne til å overskride neoliberale logikker gjennom alternative romproduksjoner. Ved å benytte seg av en Lefebvrian ramme for romlig praksis og en strukturalistisk tilnærming for å utfordre neoliberale strukturer, trekker boken forbindelser mellom kunst, motstand, kritikk, demokrati og politisk endring.
