I boken "Space, Time and Perversion" utforsker Elizabeth Grosz skjæringspunktene mellom arkitektur, filosofi og queer-teori. Hun belyser hvordan feminisme og kulturell analyse har ført til at kroppene er blitt avskåret fra sin spesifisitet og materielle tilstedeværelse, samt de resterende sporene fra deres produksjon som legemer. Grosz graver dypere i verkene til betydningsfulle tenkere som Michel Foucault, Teresa de Lauretis, Gilles Deleuze, Judith Butler og Alphonso Lingis. Hun undersøker hvordan deres ideer belyser hvordan kroppens funksjon påvirker vår forståelse av rom, tid, kunnskap og begjær. Gjennom dette arbeidet beveger Grosz seg mot en radikal vurdering av kroppene våre og deres forhold til transgresjon og perversitet, noe som åpner for en ny forståelse av hvordan vi opplever vår fysiske og kulturelle tilstedeværelse.
