I "Speculating on the Edge of Psychoanalysis" utfordrer Pablo Lerner den dominerende paradigmen innen Lacansk psykoanalyse, som fokuserer på språkets suverenitet og jouissance. Han argumenterer for eksistensen av et primordiale realt tomrom som eksisterer uavhengig av språk. Lerner videreutvikler strukturen og funksjonen til Lacans tre ordener og deres komplekse innbyrdes forhold. Silence, mørke og tomhet er begrepene som beskriver tomrommene innen det symboliske, det imaginære og det reelle, og i gapene mellom disse ordene konvergerer tomrommene. Dermed nytenker Lerner den grunnleggende strukturen innen subjektivitet, og tilbyr radikale og originale perspektiver på en rekke psykoanalytiske, filosofiske og teologiske emner. Bokens kapitler berører temaer som skapelse og poesi, død og ensomhet, intuisjon og mystikk, sannhet og væren, panteisme og polyteisme, den poetiske kunsten å tolke, og introduserer også et nytt matematisk perspektiv.
