Boken "Speech Acts and Literary Theory", først publisert i 1990, gir en grundig innføring i talehandlingsteori slik den er utviklet av J. L. Austin, samtidig som den presenterer en samling kritiske essays som tilpasser Austins tanker for litterær analyse. Talehandlingsteori understreker den sosiale virkeligheten som skapes når talere blir enige om at deres språk er performativt – et begrep Austin bruker for ytringer som 'vi erklærer herved' eller 'jeg lover', som skaper fremfor bare å beskrive det de omtaler. I motsetning til formell lingvistikk, legger talehandlingsteori vekt på språkets aktive rolle i å organisere det kollektive livet. Den første delen av teksten fokuserer på Austins innsats for å plassere språk i en samfunnsmessig kontekst, ved å demonstrere de sosiale konvensjonene som kommer til uttrykk gjennom språk. De andre delene av boken tar for seg litterære kritikeres responser på talehandlingsteoriens sosialisering av språk, noe som har åpnet for nye forståelser av tekstlighet generelt, samt inspirert til alternative tolkninger av individuelle verk. Denne boken vil være av stor interesse for de som studerer forholdet mellom språk, samfunnet og litteratur.
