I motsetning til reduksjoner av Spinozas tenkning til en slags eksentrisk versjon av Hobbes, argumenterer denne boken for at Spinozas teori om naturrett inneholder en viktig idé om absolutt frihet, som ville vært utenkelig innenfor Hobbes' eget system. Spinoza fremholdt at universet, samt alle ting og hendelser i det, er fullt bestemt av sine årsaker. Dette har ført til at juridiske kommentatorer har antatt at Spinoza ikke har rom for naturrett – i den forstand at alt som skjer, per definisjon har en «rett» til å skje. Likevel, selv om denne boken viser hvordan Spinoza konstruerer et system der rett forstås som et verk av maskiner, ved å fastsette rett som bestemt og uforanderlig, argumenterer Stephen Connolly for at Spinoza ikke begrenser sin teori. Universet som helhet kan kun handle på bestemte måter, men Connolly hevder at for Spinoza eksisterer disse handlingsmåtene innenfor et felt av uendelige muligheter. Gjennom en analyse som bidrar betydelig til pågående forsøk på å forstå og anvende Spinozas ideer, åpner boken for nye perspektiver.
