Forskning former vår forståelse av praksis på betydningsfulle og kraftfulle måter, både innen sportscoaching og i andre fagområder. Denne banebrytende studien undersøker de filosofiske grunnlagene for forskning innen sportscoaching, og belyser de ofte underforståtte forbindelsene mellom forskningsprosessen og praksis, samt beskrivelser og forskrifter. Forfatteren argumenterer for at antakelsene i tradisjonelle disiplinære fremstillinger, som de som er basert på psykologi eller sosiologi, kan forenkle vår forståelse av coaching. Boken presenterer et alternativt rammeverk for forskning på sportscoaching basert på kritisk realisme. Resultatet er en innvevd, relasjonell og emergent forståelse av coachingpraksis som åpner nye måter å tenke på coachingkunnskap. Ved å bygge på ny empirisk casestudieforskning viser den tydelig hvordan en kritisk realistisk tilnærming kan gi en mer realistisk og ansvarlig kunnskap til aktørene innen coaching. Denne kunnskapen har potensiale til å få viktige konsekvenser for coachingfeltet.
