Storytelling er en uatskillelig del av sosial handling og interaksjon som faktisk former fremtiden til organisasjoner. Innenfor organisasjons- og ledelsesstudier har fokuset i stor grad vært rettet mot rasjonelle narrative strukturer som inkluderer startsituasjoner, midtpunkt og avslutning. Disse strukturene har vist seg å være nyttige i kvalitative studier. Det har imidlertid vært betydelig mindre oppmerksomhet rundt den mer spontane og 'ikke-staged' fortellingen som finner sted i organisasjoner. I boken «Storytelling and the Future of Organizations» blir vitenskapen og praksisen rundt 'antenarrativ' utforsket, et konsept som er essensielt for å forstå hvordan fremtiden til organisasjoner formes. Antenarrativ, et begrep oppfunnet av David M. Boje i 2001, defineres som et 'veddemål på fremtiden' og representerer en fase før narrativ linearitet, sammenheng og stabilitet tar overhånd. Det handler om fremadskuende meningstaking - å satse på fremtiden før den retrospektive narrasjonen kan fossiliseres som en del av fortiden. Antenarrativ storytelling er derfor agens- og handlingsorientert på en måte som tradisjonell narratologi fortsatt har til gode å forstå.
