Denne boken undersøker hvordan regjeringer har forsøkt å bygge og opprettholde offentlig støtte for krigen i Afghanistan, ved å kombinere nye innsikter om effektene av strategiske narrativer med utførlige casestudier. I moderne kriger, der offentlig opinion har en betydelig innvirkning på utfallet, tilbyr strategiske narrativer en ramme for å tolke årsakene til, innholdet i, og måtene krigen utspiller seg på. Boken stiller spørsmål rundt hvordan offentlig støtte for militære styrker i Afghanistan ble oppnådd, opprettholdt, eller tapt i tretten bidragsyternasjoner. Offentlige holdninger i USA, Canada, Australia og Europa til bruken av militærmakt ble i stor grad formet av sammenholdet og innholdet i de strategiske narrativene som nasjonale beslutningstakere benyttet seg av. Gjennom en vurdering av hvor godt land klarer å utforme et vellykket strategisk narrativ, tar boken opp flere sentrale områder: 1) hvordan regjeringer bruker strategiske narrativer for å få offentlig støtte; 2) hvordan strategiske narrativer utvikler seg i løpet av konflikten.
