Opprinnelig publisert på engelsk i 1971, utforsker denne boken structuralisme som en stadig viktigere analysemåte på tvers av en rekke disipliner som matematikk, fysikk, biologi, psykologi, lingvistikk, sosiologi, antropologi og filosofi. Jean Piaget gir en grundig introduksjon til metoden og leverer en strålende kritikk av de mest sentrale strukturalistiske posisjonene. I boken drøfter Piaget arbeidet til ledende personer innen feltet, som Claude Lévi-Strauss, Michel Foucault, Talcott Parsons og Noam Chomsky, og han konkluderer med at strukturalismen har en rik og fruktbar fremtid foran seg. Dette er en uunnværlig bok for både seriøse studenter og forskere innen nesten alle akademiske områder, og den utgjør også et viktig bidrag til Piagets livslange studie av forholdet mellom språk og tanke.
