Boken "Stupidity in Politics" av Nobutaka Otobe tar for seg hvordan dumhet gjennomtrenger vår forståelse og utøvelse av politikk. Vi peker ofte på politikere, byråkrater, journalister, velgere, 'eliter' og 'masser' for deres mangel på fornuft. Imidlertid er det ikke bare 'populistiske politikere', 'sensasjonell journalistikk' og 'uvitende velgere' som blir beskyldt for dumhet; lignende anklager kan også rettes mot dem som kritiserer disse gruppene. Otobe fremhever at dumhet ikke er begrenset til en bestemt politisk posisjon, personlig egenskap, eller enkle feilslutninger. Gjennom en teoretisk utforskning av fenomenet dumhet, utfordrer boken forestillingen om at vi kan unngå den. Forfatteren argumenterer for at dets allestedsnærværende natur viser at dumhet er uunngåelig; vi kan ikke begrense den til områder som feil, uvitenhet eller 'post-sannhet'. Det som faktisk foregår, er at ens resonnement kan være både korrekt og basert på bevis, samtidig som det er dumt. Ved å avdekke denne uunngåeligheten, presenterer Otobe en skarp kritikk av hvordan dumhet er en integrert del av vårt politiske liv.
