Boken "Subcultures" presenterer en kulturell historie om subkulturer, og tar for seg et bemerkelsesverdig spekter av subkulturelle former og praksiser. Den begynner med Londons 'elizabethanske underverden' og tar for seg skurker og vagabonder som subkulturelle prototyper. Dette legger grunnlaget for Marx' senere syn på subkulturer som lumpenproletariatet, samt Henry Mayhews oppfatning av subkulturer som 'de som ikke vil arbeide'. Subkulturer er alltid på en eller annen måte ikke-konforme eller dissensielle. De er sosiale - med sine egne delte konvensjoner, verdier, ritualer og så videre - men kan også fremstå som 'ned nedsenket' eller selvopptatte. Boken identifiserer seks sentrale måter subkulturer generelt har blitt forstått på: * Gjennom deres ofte negative forhold til arbeid: late, parasittiske, hedonistiske, kriminelle. * Deres negative eller ambivalente forhold til klasse. * Deres tilknytning til territorium - 'gata', 'hood', klubben - fremfor eiendom. * Deres bevegelse bort fra hjemmet inn i ikke-huslige former for 'tilhørighet'. * Deres bånd til overskudd og overdrivelse.
