Boken 'Teaching Through Embodied Learning' tar for seg drama som et lite utnyttet, men verdifullt verktøy for å forbedre læringen av informasjon i primær skolefag, spesielt innen naturfag. Gjennom etablerte dramapraksiser som å skape et 'tableau', utforsker forfatterne hvordan man kan belyse nøkkeløyeblikk i både fiksjons- og sakprosa. Denne tilnærmingen har blitt lite brukt i ikke-fiktive tekster, til tross for dens potensiale. Basert på doktorgradsforskning som studerte hvordan elevers skapelse av 'tableau' etter å ha lest informasjonsdokumenter om solsystemet påvirket deres læring, presenterer boken ideen om at drama kan fremme en mer målrettet lesing og en estetisk respons hos elevene. Dette fører igjen til en positiv innvirkning på lesevaner, forståelse og sosial interaksjon. Boken setter søkelys på hvordan kroppen ofte neglisjeres i læringsprosessen, og kontrasterer dette med et begrenset læreplanfokus som er rettet mot trykte medier og 'sittende læring'. I konteksten av dagens utdanningsutfordringer anerkjenner den de økende bekymringene fra utdanningsledere og akademikere for nødvendig omfanget av en 'bred og balansert læreplan'.
