Denne boken gir en omfattende fremstilling av bruken av luftmakt i det første året av konflikten i Ukraina. Luftmakt har fra begynnelsen av den russisk-ukrainske krigen vært sentral i politiske, militære og offentlige debatter. Diskusjonen begynte med spørsmål om USA og NATO burde forsøke å etablere en flyforbudssone over Ukraina for å beskytte den sivile befolkningen. Etter hvert skiftet den internasjonale debatten fokus til den manglende effektiviteten hos russisk luftmakt. Det at den innledende kampen om luftoverlegenhet over Ukraina endte i en ujavnet tilstand av gjensidig avvisning kom som en overraskelse på vestlige analytikere, som hadde antatt at Kyiv ville falle i løpet av kort tid. Denne overraskelsen og lettelsen over at det ikke skjedde, førte til en hastende og vedvarende diskusjon om hvordan NATO-landene kunne støtte den ukrainske krigsinnsatsen. Uavhengig av nasjonalitet, alder, utdanningsnivå eller etnisitet, har de nesten daglige opptakene av russiske missiler, bomber og droner som treffer boligområder og bomber infrastruktur, bidratt til økt bevissthet og engasjement rundt konflikten.
