Opprettholdelsen av menneskers helse, samt mekanismene som ligger til grunn for dette – gjennom medisin, medisinsk intervensjon og omsorg – er fundamentale aspekter ved menneskelige samfunn. Likevel har arkeologiske undersøkelser av medisin og omsorg ofte fokusert på å observere de åpenbare og eksplisitte manifestasjonene av medisinsk behandling som separate praksiser, som finner sted i spesifikke miljøer, snarere enn å se dem som bredere indikatorer på medisinske verdensbilder og helseoppfatninger. Denne samlingen understreker betydningen av medisinske verdensbilder for en dypere forståelse av helsetjenester og medisinsk praksis i fortiden. Boken samler ti kapitler som dekker temaer fra bioarkeologi knyttet til Neandertaleres helse, romersk luftkvalitet, avskjermingsstrategier ved australske karantene-sentre, til lokal motstand mot koloniale medisinske strukturer i Sør-Amerika. Bidragsyterne argumenterer for en bedre integrasjon mellom arkeologi, medisinske og miljøhumaniora, og understreker sammenhengen mellom disse feltene.
