I 'The Architecture of Ruins: Designs on the Past, Present and Future' utforsker Jonathan Hill en alternativ og betydningsfull arkitekturhistorie fra det sekstende til det tjuefjerde århundre, hvor bygninger designes, beboes og forestilles som ruiner. Denne designpraksisen anser monumenter og ruiner som kreative, sammenkoblede og samtidige temaer i en enkelt arkitektonisk dialog. Boken tar opp tidsmessige og miljømessige spørsmål på poetiske, psykologiske og praktiske måter, og stiller spørsmål ved personlig og nasjonal identitet, natur og kultur, vær og klima, samt varighet og forgjengelighet, liv og død. Ved å betrakte bygninger som en dialog mellom monument og ruin, forsterker Hill de allerede uklare relasjonene mellom det uferdige og det ødelagte, og gir en ny visjon for fortid, nåtid og fremtid i en enkelt arkitektur. Boken er strukturert rundt en samling biografier og betrakter monumenter og ruiner som metaforer for liv, samt midler for å navigere disse komplekse temaene.
