I en begrenset periode har det internasjonale samfunnet igjen rettet blikket mot situasjonen til religiøse minoriteter i Irak, Syria og Tyrkia. Spesielt abduksjonene og massakrene mot yezidier og assyrere i områdene Sinjar, Mosul, Nineveh-slettene, Bagdad og Hasakah mellom 2007 og 2015 har aktualisert spørsmålene rundt folkemordforebygging. Denne boken har som hovedfokus å analysere det assyriske folkemordet fra 1914 til 1925 og dens konsekvenser for kultur og politikk i regionen. Den reiser også bredere spørsmål om fremtiden for religiøs mangfold i Midtøsten. Boken samlet og analyserte funn fra et bredt spektrum av historiske og akademiske arbeider knyttet til kristne identiteter i Midtøsten, folkemordstudier, internasjonal rett, samt politikken i det sene ottomanske riket og maktkampen mellom ottomanerne og britiske og russiske rivaler i Vest-Asia og det østlige Middelhavet. Et sentralt spørsmål boken tar opp, er hva som vil bli skjebnen til disse minoritetene i fremtiden.
