Denne boken presenterer ny forskning innen kartesiansk psyko-fysiologi, som kombinerer historisk og tekstlig analyse med en vurdering av de nyeste framskrittene innen moderne nevrovitenskap. Den undersøker hvorfor den kartesianske teorien om hjernen og dens kommunikasjon med sinnet fremdeles gir et bemerkelsesverdig utgangspunkt for kognitiv studier. Forskning på filosofi om sinnet og kognitiv vitenskap har vekket ny interesse blant Descartes-forskere for den 'kartesiske hjernen'. Boken vurderer kartesiansk psykologi fra et fysiologisk perspektiv, med mål om å omdefinere bidragene fra hjernen og sentralnervesystemet til mentale fenomener. Den første delen av verket fokuserer på Descartes’ egen fysiologiske beskrivelse av hjernen. Diskusjonen omfatter ikke bare hans behandling av hjernens anatomi, men også måten sinnet og kroppen interagerer på, der den epifysiale kjertelen spiller en sentral rolle, samt relasjonen mellom de to.
