Opprinnelig utgitt i 1982, tar denne boken for seg et kontroversielt mål – å motbevise, ved hjelp av de mest strenge filosofiske metoder, fysisk realisme, og i stedet utvikle og forsvare en versjon av fenomenalismen. Fysisk realisme refererer her til påstanden om at den fysiske verden (eller en utvalgt del av den) er en bestanddel av den ultimate virkeligheten, der ultimate virkelighet er totaliteten av de enheter og fakta som ikke er logisk opprettholdt av noe annet. I sin argumentasjon mot fysisk realisme påfører forfatteren seg å fastslå at den ultimate virkeligheten er helt non-fysisk. De avgjørende elementene i dette argumentet inkluderer tema-nøytraliteten i fysisk beskrivelse og forholdet mellom fysisk geometri og naturlover. Den fenomenalismen som utvikles av John Foster bygger videre på denne motbevisningen av fysisk realisme. Dets sentrale påstand er at den fysiske verden er den logiske skapelsen av de naturlige (ikke-logiske) begrensningene for menneskelig sanseopplevelse.
