Dala-loven er kjent gjennom et bevart middelaldersk manuskript fra perioden 1335 til 1353, og den viser sterk påvirkning fra eldre svenske provinslover. Dette verket er blant de eldste kjente tekstene som avdekker detaljer om livet og forholdene i det middelalderske Dalar i løpet av det trettende og tidlige fjortende århundre. Tidligere antakelser om at dette kunne være en eldre lov fra Västmanland blir motbevist, ettersom Dala-loven er godt tilpasset de rådende forholdene i middelalderske Dalarna. I motsetning til de fleste provinslover, hvor lovmannen hadde en sentral rolle, er det i Dala-loven den skriftlige teksten, lovboken, som er adressert og som man appellerer til. Selv om teksten er relativt kort, er denne engelske oversettelsen et viktig verktøy for å fremme internasjonaliseringen av svensk forskning og gjøre nordisk materiale mer tilgjengelig for internasjonale forskere. Støttet av kart som viser middelalderens Dalarna, Västmanland og verdien av gruveindustrien i området, gir denne teksten avgjørende innsikt.
