Planlegging defineres som prosessen med å formulere en organisert handlingsmetode på forhånd. Selv om mennesker ikke alltid planlegger og at planlegging ikke oppstår i alle situasjoner, er ferdigheten til å planlegge sentral i all menneskelig atferd. Det finnes utviklingsmessige forskjeller i planleggingsferdigheter og motivasjonen for å planlegge. Selv blant voksne varierer deltakelsen i planleggingsprosessen avhengig av individuelle holdninger, tro og mål. Planlegging bærer også med seg ulik betydning gjennom ulike livsintervall. Til tross for mengden forskning som er utført på planlegging, har mange studier fokusert ensidig på de kognitive prosessene som tillater voksne å planlegge. Denne teksten tar sikte på å utforske den utviklingsmessige kursen av planlegging ytterligere, ved å plassere de kognitive aspektene av planlegging i konteksten av sosialt og kulturelt miljø samt andre psykologiske prosesser. Ved å samle bidragene fra utviklings-, organisasjons- og sosialpsykologer forklarer den hvordan, når og hvorfor planlegging skjer.
