Da Erich Fromm var 26 år gammel, brøt han med jødedommen, til tross for at han kom fra en lang rekke rabbinere og hadde en dyp religiøs oppvekst. Essayet som gir samlingen sin tittel, ble først publisert i 1930, bare fire år etter at han tok det avgjørende steget fra sin jødiske bakgrunn. Dette verket peker mot en vei for Fromms videre arbeid, der han argumenterer for at en forståelse av grunnleggende menneskelige behov er avgjørende for å forstå samfunnet og menneskeheten selv. De påfølgende essayene forsterker inntrykket av en mann som ville bli en betydelig tenker, og bidra med noen av de mest innflytelsesrike og skarpe politiske verkene i sin tid.
