Psykoanalysens natur kan virke motstridende – den er dypt personlig, subjektiv og intuitiv, samtidig som den krever systematisk teori og tekniske prinsipper. I boken "Duen som returnerer, duen som forsvinner" dykker Michael Parsons inn i spenningen i denne motsetningen. Gjennom å håndtere og kjempe med dette spenningsforholdet, oppdager analysenter sine individuelle identiteter. Boken analyserer arbeidet til fremragende klinikere som Marion Milner og John Klauber, og gir leseren innblikk i østlige kampsporter, gresk tragedie, John Constables landskapsmalerier, en Winnicottiansk teori om kreativitet og betydningen av lek i psykoanalyse. Fra disse varierte emnene utvikler det seg en dypere forståelse av den kliniske erfaringen. Duken er rikt illustrert, og "Duen som returnerer, duen som forsvinner" vil vise seg å være verdifull for både fagfolk innen psykoanalyse og de i kunst- og humaniora som er interesserte i moderne psykoanalytisk tenkning.
