I en tid preget av økende miljøkatastrofer som skogbranner, utryddelse av arter, oversvømmelser og tørke, er det vanskelig å unngå å bli konfrontert med klimadebatten. Offentligheten blir stadig mer klar over at disse katastrofene ikke bare er isolerte hendelser, men faktisk er dypt sammenvevde med hverandre. Freya Mathews' bok "The Ecological Self" leverer en særdeles nødvendig filosofisk og vitenskapelig grunnmur for å forstå denne interkonnektiviteten. I dette anerkjente verket skaper Mathews en tankevekkende metafysikk for miljøet. Hun knytter sammen tankene til den 17. århundre filosofen Spinoza med teorier fra 1900-tallet som systemteori og Einsteins fysikk. Mathews argumenterer for at det atomistiske verdensbildet arvet fra Newton har bidratt til å forme en forestilling om universet som fragmentert, snarere enn som en helhet. Hun belyser hvordan feilaktige oppfatninger av virkeligheten kan føre til en fremmedgjøring av mennesket fra naturen.
