I "The Emotional Life of Postmodern Film" utforsker forfatter Duncan det tilsynelatende usannsynlige forholdet mellom følelser og postmodernisme. Boken tar for seg hvordan den tverrfaglige litteraturen under betegnelsen 'affect theory' kan bli beriket gjennom et møte med postmodernismens kritiske perspektiver. Ved å foreta radikale gjenvurderinger av kjente postmodernistiske verk, fra Fredric Jamesons analyser av postmodernisme til David Cronenbergs film 'Crash', viser Duncan hvordan det postmodernistiske arkivet, til tross for sin motstand mot tradisjonelle følelser som sinne og tristhet, faktisk åpner opp for en rekke særegne og borderline-følelser. Disse følelsene inkluderer kunnskap, fascinasjon og forvirring, og trekker også inn kjedsomhet og eufori. Duncans analyse av disse følelsene utfordrer den akademiske enigheten på flere områder og omstrukturerer vår forståelse av postmodernismens emosjonelle landskap.
