Dette banebrytende verket undersøker epigrafiske bevis for utviklingen av engelsk før den angelsaksiske perioden. Gjennom en samling av lingvistiske, historiske og arkeologiske perspektiver på tidlige innskrifter, gjøres de mer tilgjengelige for et bredere publikum. Boken gir en ny fremstilling av den germanske utviklingen av det angelsaksiske England, og innleder med en grundig gjennomgang av de eldste innskriftene fra Nord-Europa og de eldste bevarte innskriftene med germanske navn, som mange av dem ble oppdaget først etter 1980-tallet. Verket kartlegger opprinnelsen til sentrale begreper som Angle, Saxon og Jute, samt de tidlige skriftsystemene som ble brukt av de germanske folkene. Ved å trekke på epigrafiske bevis fra det nordvestlige Tyskland til det sørvestlige Danmark og sub-romersk Britania, plasserer Mees analysen innen både historiske og lingvistiske rammer, samtidig som han tilbyr arkeologiske kontekster som vurderes kronologisk for innskriftene. Samlet sett re-evaluerer dette arbeidet eksisterende modeller.
