I denne kompakte historien om den tidlige kristendommens utvikling mellom 32 og 380 e.Kr. settes søkelyset på de anonyme kristne som dannet et mangfold av menigheter. De veiledet samfunnene sine gjennom apostlenes tid, voldelige martyrdødsfall, og fremveksten av den romerske kirke. Leserne vil få innsikt i hva som fikk folk til å konvertere til kristendommen i de første tre århundrene, og oppdage den rike mangfoldigheten i den tidlige kirken, hvor ulike grupper tolket den nye troen på forskjellige måter. Boken utforsker hvordan samhandlingene mellom kristne og det romerske imperiet førte til voldelige forfølgelser og martyrdødsfall, og senere til etableringen av den hierarkiske romerske kirke på 300-tallet. I tillegg gir leserne en forståelse for de kristne tekstene som ble skrevet i denne perioden – noen ble anerkjent som hellige skrifter, mens andre ble forkastet, men alle hadde som mål å gi mening til de jødiske og kristne erfaringene i det romerske imperiet. Disse skriftlige minnesmerkene formet kirkens fremtid. Boken undersøker også hvordan livene til de tidlige kristne ble påvirket av denne dynamiske konteksten.
