På 1790-tallet samlet en nær gruppe tyske filosofer seg for å publisere flere tekster om haget teori. Disse verkene er bemerkelsesverdige, ettersom en så intim gruppe av filosofer aldri tidligere - og har heller ikke gjort det senere - produsert så mange arbeider om hagedesign. Hensikten med denne gruppen var å kombinere de mest visionære konseptene fra den tyske hage tradisjonen med de intellektuelle ressursene som nå var tilgjengelige gjennom Kants kritiske filosofi. Det viktigste av disse konseptene var ideen om en ny 'Mittelweg' eller 'midtsti', som skulle fungere som en bro mellom det oppfattede overskuddet av fransk formalism og den engelske pittoreske stilen. Gjennom en nær analyse viser forfatteren hvordan Kant benyttet lignende 'midtstii'-teknikker i utformingen av sin egen 'kritiske sti' mellom dogmatisme og skepsis. Denne likheten blir særlig tydelig når han benytter topografiske metaforer for å beskrive de organisatoriske prinsippene i sitt system. Ved å tolke Kants...
