Minnene om Holocaust har gjennomgått betydelige endringer i hvordan de blir formidlet, representert og brukt over tid. Frem til 1970-tallet var slike minner ofte neglisjert og stilnet i mange europeiske land, men etter dette har det skjedd en økt kulturell, politisk og pedagogisk bevisstgjøring. Dette kulminerte i 'Stockholm-konferansen om Holocaust-kommemorasjon' i 2000, som førte til etableringen av en arbeidsgruppe dedikert til å undervise og spre kunnskap om Holocaust på global skala. Stillheten omkring private minner om Holocaust har også blitt utfordret i mange familier. Hvilke faktorer bidrar til at stillhet forvandles til diskusjon om Holocaust? Hva skjer når vi nærmer oss tabuet og drøfter dette usynlige temaet? Hvordan reflekteres minnene om Holocaust i ulike sosiale miljøer? Hvem stiller spørsmål knyttet til Holocaust-minner, og hvilke svar finner de på de ulike tidspunktene og i hvilke kontekster?
