Første gang utgitt i 1940, er «Det Imaginære» et sentralt verk i Sartres filosofi. Under sitt opphold i Berlin ble Sartre kjent med Edmund Husserls filosofi, og hans fascinasjon for ideen om bevissthetens intensjonalitet ble en nøkkel til å forstå livets mysterier. Mot denne bakgrunnen fremhever «Det Imaginære» Sartres verdenssyn og kunstneriske visjon. I verket gjør han en grundig utforskning av begrepene intethet og frihet, som begge springer ut fra bevissthetens evne til å forestille seg objekter slik de er, og slik de ikke er. Disse tankene skulle bli fundamentet for Sartres eksistensialisme og hans helhetlige teori om menneskelig frihet, og de banet vei for hans mesterverk «Væren og Intet» tre år senere. Denne nye oversettelsen av Jonathan Webber retter opp feil i terminologien fra den første oversettelsen og gjenskaper essensen av Sartres fenomenologi. Webbers innsiktsfulle introduksjon bidrar til å avmystifisere dette krevende, men banebrytende verket, og plasserer det i konteksten av Sartres filosofi.
