Denne boken gir et grundig innblikk i internasjonalismen gjennom historien til Folkeforbundet og De forente nasjoner (FN), med et spesielt fokus på perioden fra 1920-tallet til 1970-tallet. I en tid der nasjonalstaten fikk fotfeste som en dominerende politisk enhet, kombinerer bidragene i denne antologien globale, regionale og lokale analysenivåer for å utforske to institusjoner og deres komplekse samspill. Vårt hovedargument er at selv om Folkeforbundet og FN formet internasjonalismen fra et sentralt perspektiv, ble de like kraftig påvirket av internasjonale bevegelser som oppsto over hele verden, langt utenfor Genève og New York City. Bidragene er delt inn i tre brede tematiske seksjoner: den første fokuserer på produksjon av normer, den andre på utviklingen av ekspertise, og den tredje på den globale omorganiseringen av imperier. Ved å belyse både brudd og kontinuitet mellom de to internasjonale organisasjonene, gir dette verket en unik og banebrytende innsikt i de dynamiske prosessene som har formet vår globale orden.
