Cornelius Cardew er en gåtefull skikkelse i musikkens verden. Avhengig av hvilke kilder man konsulterer, oppfattes han enten som en innflytelsesrik og ikonisk figur innen britisk musikkultur, eller som en marginal kuriositet; en fotnote til et misforstått musikalsk fenomen. Han blir rost for sin urokkelige forpliktelse til politisk aktivisme med mål om å endre verden, samtidig som han også blir latterliggjort for å ha blitt blindet av en strøm av naiv politisk dårskap. Cardews verk er ansett både som banebrytende prestasjoner innen den britiske avantgarden, og som utdaterte og irrelevante tilskudd til den etablerte musikalske kulturen. Selv omstendighetene rundt hans død er innhyllet i mystikk og mangler en følelse av avslutning. Allerede i 1967 pekte Morton Feldman på Cardew som en betydningsfull skikkelse, sentral i utviklingen av moderne musikk. I denne boken utforskes i hvilken grad Cardew har vært en sentral aktør og en pådriver for nye ideer innen musikken. Forfatteren viser at Cardew var en original tenker, en karismatisk leder, en dyktig fasilitator og en engasjert aktivist.
