Boken 'The Liberal Way of War' utforsker hvordan den liberale krigstilnærmingen henger sammen med den liberale styringsmodellen, og fører disse trådene tilbake til liberalismens opprinnelige forpliktelse til å 'gjøre livet leve'. Gjennom en grundig analyse belyser forfatteren hvordan liberalismen, i sin jakt på å fremme liv, engasjerer seg i krig for å beskytte og fremme det som boken omtaler som 'biohuman' - det biopolitiske livet som er knyttet til menneskelig eksistens. Boken undersøker overgangen til en tidsalder preget av liv som informasjon, hvor biopolitikk blir sammenlignet med geopolitikk. Den illustrerer hvordan den liberale styringsformen kan føre til krig for å fremme det biohumane, men også hvordan dette konseptet kontinuerlig kan bli selvdestruktivt. For å sikre det biohumane livets velvære blir det nødvendig med konstant overvåkning, for å forutsi og håndtere de trusler som det kan utgjøre for sin egen eksistens. I denne sammenhengen forklarer boken hvordan den liberale styringen av i dag, i sin søken etter å 'gjøre livet leve', fokuserer på å håndtere krisen knyttet til det biohumane livets fremvekst. Derved blir den liberale freden en kontinuerlig forlengelse av denne prosessen.
