«Rådsdemokrati» er en særskilt form for demokratisk sosialisme som har som mål å fremme demokratisk selvstyre basert på aktive, frie og sammenslutne individer som arbeider sammen innenfor et føderert rådsystem. Innen både politisk praksis og samfunnsteori har «rådsdemokrati» dukket opp med jevne mellomrom, mest markant i mellomkrigstiden, i den «lange 1960-tallet» og siden begynnelsen av det 21. århundre. Denne boken presenterer en ny teoretisk og metodologisk tilnærming til studiet av «rådsdemokrati». Den fokuserer på prosessene som førte til fremveksten av to av de mest grunnleggende og radikale eksemplene på «rådsdemokratiske» bevegelser i Tyskland under den tyske revolusjonen (1918-1919) og i Italia i løpet av biennio rosso (1919-1920). Med alle sine ulikheter, tvetydigheter og mangler, søkte disse bevegelsene, i varierende grad, demokratiske alternativer til autokratiske forhold både på lokalt og statlig nivå, samt til økonomiske relasjoner.
