The Stooges anses i dag som en av de mest betydningsfulle rockebandene, spesielt med tanke på punkens utvikling. Kritikerne har imidlertid en tendens til å overse bandets betydning innenfor sin egen kontekst og tidsperiode, ved å fokusere for mye på deres innflytelse på fremtidige musikalske retninger. "The Music and Noise of the Stooges, 1967-71" tar for seg disse oversettelsene. Boken benytter seg av kulturell kritikk og lydstudier, inspirert av tenkere som Theodor Adorno, Jacques Attali og Pierre Bourdieu, samt moderne og arkivbaserte tekster. Denne grundig undersøkte studien analyserer den musikalske utviklingen og produksjonen til de originale Stooges. I løpet av slutten av 1960-tallet og tidlig 70-tall, en tid da den dissonante energien i rock’n’roll stadig mer ble assimilert av plateselskapene, opplevde Stooges først dårlig kommersiell suksess. Bandets 'støyete' musikk og Iggy Pops 'bisarre' sceneprestasjoner forvirret deres plateselskap, Elektra Records. Som Begnal argumenterer, personifiserte Stooges denne timens opprør og utfordret konvensjonene i musikkverdenen.
