«The Music of Theology» redefinerer teologi som en musikalsk aktivitet i kritisk spenning med språk, rom og stillhet. Boken begynner med en overture som fører oss fra musikk til religion, for så å bevege oss fra teologi tilbake til musikk – en sirkularitet som bygger på historiske, sosiale, fenomenologiske og filosofiske perspektiver. Den avviser ideen om en teologi for musikk og fokuserer i stedet på musikken som ligger i teologien. Kapitlene som følger, utforsker tre sentrale temaer gjennom teori, musikk og myte: Adorno, Benjamin og Deleuze (språk), Derrida, Rosa og Nancy (rom), samt Schelling/Hegel, Homer og Cage (stillhet). Disse kapitlene, som overbygger hverandre, arbeider mot en teologi som blir et sonorøst rytmespill mellom tap og frihet. En coda gir tre korte musikalske eksempler – Thomas Tallis, György Ligeti og Evan Parker – som manifestasjoner av denne rytmen, og oppsummerer hvordan musikk blir pulsen i teologien, samtidig som teologien gir en dyp intuitiv forståelse av musikken. Forfatterne gir et tverrfaglig perspektiv som tar opp fundamentale spørsmål om ...
