I en tid hvor eksistensialisme var en dominerende intellektuell og kulturell kraft, la flere kommentatorer merke til at språket i eksistensialistisk filosofi, spesielt dens tolkning av menneskelig eksistens i lys av intethet, ofte minnet om språket fra såkalte mystiske forfattere. Denne boken utforsker denne observasjonen og undersøker bevisene for mystikkens innflytelse på eksistensialismens filosofi. Den begynner med å definere både mystikk og eksistensialisme, og følger deretter sporene av mystiske elementer i tysk og fransk tenkning fra slutten av det 19. århundre til tidlig 20. århundre. Boken bidrar med originale perspektiver på betydningsfulle skikkelser som Kierkegaard, Buber, Heidegger, Beauvoir, Sartre, Marcel, Camus, Weil, Bataille, Berdyaev og Tillich, og knytter deres eksistensialistiske filosofi til hovedproblemene i den mystiske tradisjonen. Dette gir en unik innsikt i hvordan disse to områdene har overlappet og påvirket hverandre.
