I europeisk politikk blir de nordiske landene ofte betraktet som en relativt sammenhengende blokk. Tradisjonelt har den nordiske posisjonen i internasjonale og europeiske spørsmål vært preget av et ønske om å fremstå som forskjellige fra og bedre enn resten av Europa. Denne boken tilbyr en grundig, original og systematisk sammenlignende analyse av forholdet mellom de nordiske landene og Den europeiske union over de siste to tiårene. Den undersøker den historiske konteksten, institusjoner og politikkområder, inkludert både tradisjonelle EU-områder som landbruk, samt nyere områder som har betydning for både innenlands og utenlandsk politikk i de nordiske landene. Ved å gjøre dette belyser boken hvordan den nordiske tilnærmingen til europeisk politikk har utviklet seg, og forklarer hvorfor de nordiske landene er like på enkelte områder, men også har ulikheter når det gjelder samarbeid med EU-institusjoner. Gjennom å fremheve likhetene og forskjellene mellom de nordiske landene, utforsker boken hvilke erfaringer – både positive og negative – som kan trekkes fra dette forholdet.
