Den britiske læreplanmodellen for sykepleierutdanning, utviklet under innflytelse av Florence Nightingale fra 1860 ved St. Thomas' Hospital, oppnådde både nasjonal og internasjonal anerkjennelse. Avslutningen av denne modellen ble markert med publiseringen av den siste nasjonale læreboken fra General Nursing Council for England and Wales i 1977. Denne læreplanmodellen, som har vært en avgjørende del av historien til britisk helsevesen i over et århundre, er temaet for denne boken. Boken inneholder primærbevis, hvorav mye er originalt, hentet fra parlamentariske debatter og rapporter, læreplaner, lenge forsømte sykepleiebøker, samt viktige regjeringens og profesjonelle rapporter, i tillegg til stemmene til sykepleiere selv, uttrykt gjennom deres faglige tidsskrifter. Primærkilder blir systematisk gjenexaminerte og kontekstualisert tolket i lys av ny informasjon. Studien tolker spesielt de samtidige holdningene og de moralske verdiene som understøtter læreplanmodellen, spesielt med hensyn til kall. Boken drøfter også årsakene til avslutningen av denne viktige treningsmetoden for sykepleiere.
