«Det åpne samfunn og dets fiender» ble skrevet av Karl Popper under politisk eksil i New Zealand under andre verdenskrig. Boken ble første gang utgitt i to volumer i 1945 og regnes av mange som en av de mest betydningsfulle verkene fra det 20. århundre. I denne djerve analysen utfordrer Popper totalitære ideologier og argumenterer for verdien av et åpent samfunn hvor kritisk tenkning og fri debatt er sentrale komponenter. Gjennom grundige undersøkelser av historiske og filosofiske temaer, fremmer han ideer om demokrati, frihet og mangfold, samtidig som han advarer mot farene ved dogmatisme og autoritær tenkning.
