«The Passion for Music: A Sociology of Mediation» av Antoine Hennion dykker dypt ned i musikkens komplekse verden som en akkumulering av medier. Boken fremhever hvordan musikk aldri eksisterer isolert; den må alltid skapes på nytt gjennom en rekke elementer som instrumenter, språk, noter, utøvere, scener og media. I denne innovative fremstillingen forvandler Hennion musikkens flyktighet til en ressurs for pragmatisk analyse, hvor han stiller spørsmålet: Hvordan får vi musikalske opplevelser til å manifestere seg i fellesskapet? Istedenfor å tilby en tradisjonell musikk-sosiologi, lytter «The Passion for Music» til hva musikken kan lære oss, ettersom den representerer en kunst preget av uendelige medier. Hennion konfronterer tradisjonelle sosiologiske perspektiver, som de fra Durkheim, Weber og Bourdieu, med en ny forståelse av objekters betydning. For å oppnå dette henter han inn impulser fra estetikk (Adorno), kunsthistorie (Haskell, Baxandall), samt studier av vitenskap, teknologi og populærmusikk (Latour, Frith, DeNora). Gjennom en rekke omfattende case-studier gjenoppretter boken oppmerksomheten mot musikkens rike og mangfoldige medier, og inviterer leserne til å reflektere over musikkens naturlige kompleksitet og dens plass i samfunnet.
