Til tross for å ha mottatt den høyeste per capita bistanden i verden i mange år, har økonomiene i Vestbredden og Gazastripen mislyktes med å oppnå varige utviklingsresultater og lider av betydelige svakheter som truer deres egen overlevelse. Boken undersøker den dominerende, tradisjonelle tilnærmingen til studiet av bistand og bistandseffektivitet, og argumenterer for at denne tilnærmingen er både teoretisk og empirisk utilstrekkelig for å oppnå en helhetlig forståelse av bistandens funksjoner i utviklingsland, spesielt de som er preget av konflikt. Den ser nærmere på donoroperasjoner i Palestina, og belyser de politiske og ideologiske faktorene som bestemmer fordelingen og effektiviteten av bistand. Spesielt fokuserer den på rollen til handelsrelatert bistand i Palestina, mer kjent som Aid for Trade. Boken diskuterer hvordan slik handelsrelatert bistand bare er et eksempel på hvordan givere arbeider 'rundt' konflikten, i stedet for å ta hensyn til den; og hvordan bistand til Palestina ikke kan føre til betydelige endringer.
