Boken "The Politics and Science of Prevision" utforsker bruken av forutsigelser i grenseområdet mellom politikk og akademia, og reflekterer over konsekvensene av fremtidsrettet politikkutforming på tvers av ulike felt. Dette verket fokuserer på de viktige intrikate aspektene og fallacyene ved forutsigelse i en tid preget av kompleksitet, usikkerhet og uforutsigbarhet. Første del av boken tar for seg ulike akademiske perspektiver og bidrag til fremtidsrettet politikkutforming. I den andre delen blir rollen til fremtidskunnskap i beslutningsprosesser belyst gjennom ulike empiriske problemstillinger, som klima, helse, finans, biologiske og nukleære våpen, borgerkrig og kriminalitet. Boken analyserer hvordan forutsigelse integreres i offentlig politikk og styring, samt hvordan styringsstrukturer igjen påvirker kunnskapsproduksjonen om fremtiden. Bidragsyterne integrerer to analytiske dimensjoner i sine kapitler: epistemologien av forutsigelse og de politiske samt etiske implikasjonene ved forutsigelse. På denne måten gir boken et verdifullt bidrag til forståelsen av hvordan vi kan navigere i usikre tider.
